top of page

Det fantes fra gammelt av en drikk som var "gitt av gudene"
 

- ØL -

Før Hamar Bryggeri

Tidlig historie

De første spor av kunsten å brygge øl er rundt 7000 år gamle. Øl er dermed en av de eldste drikkene mennesker har laget. Egyptiske faraoer, babylonske herskere, greske filosofer, romerske keisere - alle drakk øl, og ølbryggeren fikk høy status. I Babylon gikk ølbryggeren like bak kongen i prosesjoner. Der gikk 40 prosent av kornhøsten med til ølbrygging, og Kong Hammurabis lov slo blant annet fast at "Den vertshusholder som serverer for svakt øl, skal kastes i vannet." 4000 år gamle gravfunn fra Egypt forteller at ølavgift var innført allerede den gang. Det er jo en tradisjon som er videreført og utviklet!

Middelalderen - spredning mot nord

Ølbryggingen spredte seg fra Midt-Østen nordover i Europa for mer enn 1000 år siden, og kvaliteten ble forbedret. I Middelalderen var øl vanlig til alle måltider i Norden, i alle samfunnsgrupper. Øl ble et fast innslag ved alle livets betydningsfulle anledninger. Ord som festarøl, brudeøl, barns øl - altså barsel-  og gravøl viser ølets viktige, nesten rituelle betydning. I vikingtiden het det at ingen mann hadde noe på tinget gjøre hvis han ikke var hestefør og ølfør. Gulatingsloven innførte til og med påbud om å brygge øl. En bonde som ikke overholdt på-budet måtte betale en bot som tilsvarte ei halv ku. Ble påbudet brutt flere år på rad, kunne bonden bli landsforvist! Om det skjedde, er nok tvilsomt, for bøndene satte sin ære i å brygge et så godt og sterkt som øl mulig. Hver gård hadde gjerne sin egen oppskrift som de fulgte med største omhu.

 

Tyskland ble etter hvert førende ølprodusent og øleksportør i Europa. Vinproduksjon var vanskelig i nord, mens naturgitte forhold la til rette for å brygge øl. Hanseatene, de nord-tyske handelshusene, fikk fotfeste i de nordiske eksportmarkedene, ikke minst takket være det tyske ølet. Vi ble mer og mer glad i øl. Det ble drukket litervis daglig.

 

Bryggingen på gårdene holdt seg til langt ut på 1800-tallet, men på det tidspunktet hadde brennevinsproduksjon fått innpass. På Hamar og i andre byer gikk det mest av brennevin på denne tida. Påbud ble erstattet av forbud. For å hindre at folk kom fulle til gudstjeneste, ble alkoholsalg forbudt før kirketid i byene, og på kirkebakken på bygdene. Hamar fikk fire legaliserte vertshus i 1850, og snart kunne man også danse i forbindelse med skjenkingen. Var du tørst etter øl derimot, måtte du finne en bonde som ville skjenke deg av sitt edle brygg. Ølbrygging fikk statlig oppbacking. Finansdepartementet uttalte seg om ølets fortrinn framfor brennevin:

«Med dens øl, kun for en forholdsvis ringere del kan siges at være gjenstand for misbruk, men for størstedelen viser seg som en i alle fall uskyldig og ofte nyttig drikk. Er nydelsen av brændevin i den overveiende flerhet skadelig, kun sjelden uskyldig og så godt som aldri nyttig.»

Bilde 2_edited_edited.jpg

1856

Hamar Ølbryggeri blir grunnlagt

22. juni 1856 er en merkedag i bryggeriets historie. Da ble aksjeselskapet Hamar Ølbryggeri etablert. Men det var ikke først på Hedemarken.

Midt på 1800-tallet utviklet bøndene på Østlandet og i Trøndelag landbruksrelatert industri.
Bondens øl ble industri som flyttet inn til byene. Vangs bryggeri på Åker gård og Nederkværn Bryggeri i Brumunddal var blant de første som forsynte folk på Hamar og Hedemarken med fabrikkprodusert øl. Kundene satte sin lit til at konkurransen mellom bryggeriene ville redusere prisen, som var 27 øre flasken. Det syntes folk var for dyrt. Etter hvert ble også Gjestvangs Bryggeri, også kalt Jernbanebryggeriet, etablert, og snart modnet ideen om et stort og praktfullt bryggeri i Hamar.  Et aksjeselskap som besto av forretningsmenn i Hamar og en del gårdbrukere på Hedemarken, sto bak planene. Den sterke mann var bryggerimester og disponent Gunerius Flagstad i Vangs bryggeri. Han så mulighetene og tegnet seg for en tredel av aksjene.

1857 

Bygget reiser seg

De første buehvelvingene i kjelleren til det som i begynnelsen het Hamar Ølbryggeri, må være murt ganske tidlig i 1850 årene. Kranseskål på bygget ble holdt lørdag 13. september 1856, og da må vi anta at bygget var under tak. Alle som betydde noe i byen var  til stede for å skåle, visstnok ganske hardt, for det største og flotteste bygget en til da hadde sett i Hamar. Arbeidet hadde vært så krevende at få eller ingen av stedets egne folk kunne utføre arbeidet. Det måtte eksperter til, sannsynligvis danske byggmestere. Hvem som var arkitekt og byggmester vet vi ikke. Trolig var de omreisende spesialister med bakgrunn fra Tyskland. Gründerne i Hamar hadde nok tatt kontakt med Frydenlund bryggeri i Oslo og dets grunnlegger Mads Landgaard, som igjen hadde kontakt med Carlsberg i København. Det er store likheter mellom de tre bryggeriene. Hamar Ølbryggeri kostet den nette sum av 67 000 spesidaler, en betydelig sum den gang.

I 1857 sto den første bygningen ferdig, og ølbryggingen startet. De første årene ble en kamp for å overleve. Konkurransen fra de andre bryggeriene i distriktet var hard, så markedsføring måtte til. Denne første annonsen er fra 22. juni 1857:

«ISKJELLERØL – UTSALGET AF BAYERØL FRA HAMAR BRYGGERI TAGES SIN BEGYNNELSE FRA I DAG TIL DEN ALMINNELIGE PRIS 5 SHILLING PR FLASKE UNDER MERKET HAMAR ØL. FRA BRYGGERIET SELGES IKKE MINDRE ENN 6 FLASKER PÅ EN GANG.»

1868

Konkurs og tvangsauksjon

Av annonsen kan man beregne at ølprisen var redusert fra 27 til 16 øre flasken. Hamar Ølbryggeri ble ingen lønnsom forretning. Etter ti års drift gikk det konkurs. Vang Bryggeris eiere, under ledelse av Gunnerius Flagstad, en av pionerene innen norsk bryggeriindustri, kjøpte bryggeriet på tvangsauksjon i 1868 og ga det navnet Hamar Bryggeri. Flagstad la ned bryggeriet på Åker gård og flyttet virksomheten til Hamar. De nye eierne var, foruten Flagstad, brukseier Andreas Sæhlid og enkefru Willhelmine Todderud. Under den nye ledelsen vokste bedriften år for år. For Hamar Bryggeri hadde godt øl og fikk snart mange fornøyde kunder.

Konkurransen hardnet til. I begynnelsen av 1870 tallet pågikk "Den opplandske ølkrig." Bryggeriene førte en hard kamp om å få flest mulig tilhengere av sitt brygg. Mer eller mindre ærlige kampmidler ble tatt i bruk, både bestikkelser og salg til underpris. Etter hvert forsto bryggeriene at det ville være mer lønnsomt med fred og samarbeid. Derfor gikk de sammen om å stifte den Opplandske Bryggeriforening i 1873.

1871

Hamarøl til Sør-Afrika!

Hamar Bryggeri hadde tatt ølkrigen med humør og med å lage et godt øl. Nå startet satsing på nye markeder, både i hovedstaden og i utlandet. I årene som fulgte hentet Hamar Bryggeri mange medaljer og diplomer fra utstillinger rundt om i verden. Bestillingene kom stadig inn, bl. a. fra Erik Sveen i Stange, som bare skulle ha 50 halvflasker bayer til den nette sum av kr 6,50.  Det høres billig ut, men sammenligner man kjøpekraften den gang og nå, så er faktisk øl, som de fleste andre varer, billigere i dag. Regningsblanketten fra Hamar Bryggeri inneholdt ikke så rent få bestemmelser av ymse slag.

Ølet ble for det meste transportert ut av distriktet med båt; med damperen «Hamar», eller med «Skiblander». Store dampskip sendte ølet videre over alle verdenshav. Det vil føre for langt å nevne alle byer og land hvor «Hamar, Norway» ble et kjent og kjært begrep i den store eksportperioden i 1870-årene. Men Bangkok og Batavia, Calcutta, Philadelphia, Panama, Bolivia, Buenos Aires, Santos, Porto del Alegre, Pernambuco, Chile, Colombo, Trinidad, Singapore, Pahang, Shanghai og Penang er noen navn. Vi vet at kinesiske kulier har lempet tonnevis med ølkasser fra Hamar Bryggeri. I Senegal i Afrika hadde de edle dråper fra Hamar sine trofaste tilbedere, og selv i Tyskland, bryggerikunstens høyborg, gjorde hamarølet innhugg i markedene. På 1870-1880-tallet produserte Hamar Bryggeri ca. 750 000 liter øl årlig. Det var mye etter datidens forhold. Halvparten gikk til eksport.

1882

Nytt kjølebygg

Den store eksporten ga muligheter til å investere i ny bygningsmasse. De første bygningene var produk-sjonsbygningen og den opprinnelige en-etasjes administrasjonsbygningen oppover langs Bryggerigata (til høyre på bildet) med lagerkjellere for ferdig brygg. Mellom disse lå portbygningen med svalskive (luftkjøling) av vørteren i etasjen over. Veksten gjorde det nødvendig med en utbygging av lagerkjellere i 1872. Etter hvert skjedde en omfattende utvidelse av anlegget. En kjølebygning (den karakteristiske fire-etasjes høye bygningen med pipe til venstre på bildet) og et nytt bryggehus inne i gården, sto ferdig i 1882. Dette gjorde at Hamar Bryggeri ble regnet som et av de best innredede bryggeriene i landet.

1887

Aksjeselskap

Det var høy kompetanse og kontinuitet i Hamar Bryggeris ledelse. I 1887 ble Hamar Bryggeri organisert som aksjeselskap, ledet av Gunerius Flagstad. Direktør Flagstad satt i stillingen i hele 53 år og ble etter-fulgt av sin nevø, banksjef Nils Flagstad. Han delte i en årrekke sin arbeidstid likt mellom Hamar Spare-bank og Hamar Bryggeri. I 1937 overtok Robert Nicelsson som daglig leder, inntil han i 1958 ble avløst av Eivind Flagstad. I 1980 ble Mikkel Dobloug administrerende direktør i det som da var en svært moderne industribedrift med ca. 110 ansatte. Her ses Dobloug i møte med tillitsvalgte i en bedrift med høy trivsel. Ved inngangen til 1900-tallet var Hamar Bryggeri landets største eksportør av øl. Over halvparten av årsproduksjonen ble eksporter til store deler av verden. Men etter hvert dalte den.

1889

Kjøp av Elverum Bryggeri

For å bli kvitt konkurrenter kjøpte Hamar Bryggeri opp flere lokale bryggerier, for senere å legge dem ned. I 1899 kjøpte bryggeriet en av sine hardeste konkurrenter, nemlig Elverum Bryggeri, men nå for å kunne ta det i bruk selv. Ølbryggingen pågikk parallelt begge steder til 1934. Da ble det slutt på øl-brygging i Elverum. Også Elverum Bryggeri hadde en rekke høyst forskjellige produkter med varierende styrke og fengende navn, selv om de nok måtte se seg slått av moderselskapet i Hamar i så måte. Mineralvannproduksjonen i Elverum ble avsluttet i 1949.

1952

Nytt administrasjonsbygg

Utover på 1900-tallet vokste bryggerikomplekset med utvidelser på produksjons- og lagersiden. Da all produksjon stanset i 1993, dekket bryggeriet hele tre bykvartaler. Fasaden mot Storhamargata ble kom-plett ved det nye kontorbygget som ble oppført i 1952 etter tegninger av arkitekt Finn Poppe, lengst til venstre på bildet.

1962

Gildehallen sto ferdig

Gildehallen er kjent internasjonalt og fortjener en nærmere presentasjon. Denne hvelvkjelleren fra 1856 var opprinnelig delt i en nedre og en øvre maltkjeller, så dere skjønner det var det svært lavt under taket. Her lå kornet for spiring etter at det hadde blitt bløtet. Da spiringen var kommet langt nok, ble kornet tatt opp i «kjølla». Bemerk sporene i hvelvet over døra til vindeltrappa etter maltheisen som sørget for korntransport mellom etasjene. Men mye av kornet ble også båret i sekker. I sørveggen er det fra nedre maltkjeller lufteluker og kanaler ut mot Storhamargata, mens det fra øvre maltkjeller er vinduer.

 

Det Norske byggkornet holdt ikke god og jevn nok kvalitet for brygging så dette ble importert fra utlandet. Etter at bryggeriet sluttet med å malte kornet selv, ble disse kjellerne liggende tomme. Den driftige og allsidige bryggerimesteren Kjell Knutsen fikk i ca.1960 ideen om å slå ut hvelvene mellom nedre og øvre maltkjeller. Som tenkt som gjort. Styret i Hamar Bryggeri bevilget 10 000 kroner til ombygging til festsal ... men de sa ingenting om hvor mange ganger denne summen kunne brukes! Den endelige slutt-summen er ikke kjent.

 

Det heftet en viss usikkerhet omkring faren for at midtsøylen, som besto av granittsøyle i hver av etasjene, kunne knekke når sidestøtten, dvs etasje-skilleren, ble fjernet. Derfor denne kraftige påstøpen i nedre del som gir søylen tilstrekkelig sidestivhet.

 

Oppdraget med å lage innredningen ble gitt til interiørarkitekt Edvin Helseth, som hadde gode kontakter til snekkerbedriften Stange Bruk. Helseth er bl.a. kjent for å ha designet BBB-bokreolen og en flott serie tremøbler. Presisjon i produksjonen og bruk av trepinner og bolter for sammenføyning kjennetegner hans arbeider.

 

Innredningen av denne Gildehallen er formet ut fra hovedideen at hele konstruksjonen skal være et frittstående «møbel» som settes inn i den frigjorte kjelleren uten å gripe inn i de gamle murene. Gildehallen var ferdig og ble åpnet i 1962. Besøkende blir imponert av den gjennomførte stilen og gode håndverk. Konstruksjonen er arkitektonisk, design- og håndverksmessig så fremragende at den i løpet av noen få år ble omtalt både i norske, engelske og amerikanske arkitekturtidsskrifter. I boken «Rustikale Restaurants», fra Stuttgart i 1972, er den som eneste nordiske restaurant beskrevet sammen med 39 øvrige europeiske og amerikanske restauranter.

 

Gildehallen ble benyttet til egne arrangementer for kunder og forretningsforbindelser. Ansatte fikk også låne den til feiring av konfirmasjon, bryllup og andre jubileer.

 

Det kan nevnes at Alf Prøysen var til stede under åpningen, og kong Harald har også vært gjest her i sin tid, som kronprins. Når det gjelder maten som har vært servert her, så var denne tradisjonell: De tre P-er: Pølser, pils og potetsalat. Til dessert kunne det være bokkøl og bløtkake.

1967

Samarbeid med Lillehammer Bryggeri

Den gamle strategien med oppkjøp av konkurrenter ble erstattet av samarbeid. I 1967 innledet Hamar Bryggeri og Lillehammer Bryggeri et samarbeid om felles distribusjon av Coca-Cola, Seven-Up og Schweppes.

1972

Julebrus-suksess!

Første gang "Julebrus" sto på trykk, i Hamar Arbeiderblad, var 14. desember 1961. Trolig var det Løten Samvirkelag som fant på navnet i en annonse. Først to år senere, 2. desember 1963, brukte Hamar Bryggeri det selv: "I disse dager kjører vi ut juleforsyningene av alle sorter herlig leskende mineralvann. Barnas JULEBRUS kommer øverst på lasset". Med andre ord; Hamar Bryggeri fant opp julebrusen!

 

Den første julebrusen solgte bra, men et forsøk med Max, basert på julebrusoppskriften, ble ikke særlig vellykket. Produktet varte i bare to år. I begynnelsen var julebrusen dels rød, dels grønn. Sistnevnte ble lansert julen 1969, men slo ikke an. Men i 1972 var det klart for lansering av den brune julebrusen. Den ble en av Hamar Bryggeris sterkeste merkevarer. Bjørn Nygaard sto for resepten. Allerede første sesong ble det solgt ca.120 000 flasker, og det økte for hvert år, til 200 000 flasker i 1982. I desember 1972 solgte julebrusen og sitronbrusen mer enn Coca Cola og like mye som Solo! Suksessen fortsatte også etter at Ringnes tok over eierselskapet. Julebrusen fra Hamar er utvilsomt den største norske suksess-oppskrift på brus noensinne. Den stjal markedsandeler fra Cola og Solo og er blitt den mest etterspurte brusen mot juletider. Etterspørselen starter allerede i august! Også andre nordiske land vil ha julebrusen fra Hamar, som fortsatt produseres av Ringnes, under navnet Hamar Lillehammer Bryggeri julebrus.

1980

Nytt bryggverk

Et nytt fullautomatisert bryggverk sto klart i nytt bygg ved siden av det nesten 100 år gamle. Slik rustet Hamar Bryggeri seg for å møte den store bryggerikrigen som man så komme. Bryggeriveteranen Georg Larsen forteller: "Vi lot oss ikke knekke av Nora/Oslobryggeriene som satset stort og trodde på lett match i Hedmark, men der gikk de fem på. Hamar hadde rygg og mot til stor innsats, og fikk nok bra igjen for all relasjonsbygging med kundeturer og gildehallbesøk vi hadde drevet med i 25 år. Vi ble nok så brysomme at Nora krøp til korset og tilbød fusjon/oppkjøp etter et snaut års kamp. Slik ble det, og avtalen sa ifølge direktør Mikkel Doblougs orientering til de ansatte at det skulle satses på Hamar både på kort og lang sikt. Dessverre gikk det ikke slik, men huset med den gamle historien står."

1983

Mislykket oppkjøpsforsøk

På 1980-tallet skjedde store strukturelle endringer i norsk bryggerinæring. Hamar Bryggeri ønsket å posi-sjonere seg i markedet ved å kjøpe Lillehammer Bryggeri. Forsøket mislyktes. I stedet ble det Nora Indu-strier som fikk kjøpe det. Men Hamar Bryggeri klarte seg fortsatt bra på egen hånd. I 1984 gikk brygge-riet med 3,6 millioner kroner i overskudd.

1987

Fusjon med Løiten Brænderi

I 1987 fusjonerte bryggeriet med Løiten Brænderi under navnet Løiten Industrier AS. De begynte å tappe mineralvannprodukter etter avtale med PepsiCo Inc, som fikk retten til å framstille Pepsi-Cola for salg og distribusjon i østlandsområdet. Det nye selskapet inngikk også en avtale om produksjon og salg av det nederlandske ølet Amstel.

1988

Bryggeriet blir innlemmet i Nora Industrier

Etter bare sju måneder, 30. oktober 1987, ble det kjent at Løiten Industrier ville bli kjøpt opp av Nora Industrier, som blant annet eide Ringnes. Hamar Bryggeri sa opp flere av avtalene sine, blant annet med Pepsi og Mack. Pepsi gikk til rettssak med krav om at selskapet skulle fortsette å produsere for dem, men tapte saken i namsretten. I januar 1988 ble Hamar Bryggeri innlemmet i Nora industrier og brygge-riet skiftet navn til Hamar Lillehammer Bryggeri. En ekstraordinær generalforsamling gikk inn for sam-menslåingen, med 151257 stemmer for og 21657 stemmer mot.

1989

Ny rettssak

Pepsi hadde anket saken de tapte året før. I en ny rettsinstans vant selskapet fram, og Nora Industrier måtte betale 4,7 millioner kroner til PepsiCo.

1991

Fusjon med Orkla
Slutt på ølproduksjon

Tre år etter at Nora Industrier kjøpte Hamar Bryggeri, fusjonerte selskapet med Orkla. Dette førte til nye omstruktureringer. Ølproduksjonen på Hamar stanset i 1991.

1993

Slutt på mineralvannproduksjon

To år etter at ølproduksjonen stanset var det også slutt på produksjon av mineralvann. Året etter, i 1994, ble brygghuset demontert. Etter dette ble Hamar Bryggeri et lager for Ringnes. Men administrasjonen ble opprettholdt.

2003

Riving og leiligheter

Dette året ble tapperi- og lagerbygget revet for å gi plass til leilighetsblokker. Men de første bygningene fra oppstarten av bryggeriet er i dag vernet. Utstillingsplassen Eiendom AS kjøpte tidligere Hamar bryggeri i 2004 fra Orkla, og har deretter utviklet området til boligformål ved bryggeriet og tidligere Nestlé-kvartalet.

2017

Venneforening stiftet

Hamar Bryggeris venner (HBV) ble stiftet 22. juni 2017, på stiftelsesdatoen til bryggeriet. Foreningen arbeider for å ta vare på historien til en hjørnesteinsbedrift og arbeidsplass i Hamar gjennom generasjoner. HBV samler inn historie og gjenstander fra årene det var drift ved bryggeriet og ønsker å formidle små og store hendelser gjennom tiden.

Historien er sammenfattet av tidl. Journalist i HA Asbjørn Langmyr 13.05.2022

 

 

Kilder:

Jubileumsboken «Hamar bryggeri gjennom 100 år 1857- 1957». Skrevet av Eyvind Lillevold

Faktasjekk og supplerende informasjon fra historiker Per-Øivind Sandberg

Innsamlet materiale som er i Hamar Bryggeri venners eie

Samtaler med de som tidligere jobbet på Hamar bryggeri

bottom of page